Hva er refinansiering, og når lønner det seg?

Hva betyr det å refinansiere?

Når du refinansierer, tar du opp et nytt lån som brukes til å betale ned gjeld du allerede har. Det finnes særlig to vanlige former for refinansiering.

Har du flere kredittkort og mindre forbrukslån, kan du betale både renter og gebyrer til flere långivere samtidig. Ved å samle gjelden i ett lån får du én betaling å forholde deg til. Du kan også få lavere rente enn på enkelte av lånene du har fra før. Hvor mye du faktisk sparer, avhenger av den effektive renten, gebyrene og hvor lang nedbetalingstid du velger.

Du kan også refinansiere ved å flytte boliglånet til en annen bank eller forhandle om bedre vilkår i banken du allerede bruker. Dersom boligen har steget i verdi eller du har betalt ned en del av lånet, kan belåningsgraden ha blitt lavere. Det kan gjøre det lettere å få en bedre rente.

Noen velger også å øke boliglånet for å betale ned dyr forbruksgjeld. Dette kan gi langt lavere rente, men gjelden blir samtidig sikret med pant i boligen. Det er derfor viktig å ha en plan for å betale ned denne delen raskere enn resten av boliglånet.

Når kan refinansiering lønne seg?

Refinansiering kan være aktuelt i flere situasjoner.

Har du fått høyere inntekt, lavere gjeld eller en bolig som har steget i verdi, kan banken vurdere deg som en tryggere kunde enn tidligere. Det kan gi deg et bedre utgangspunkt når du ber om lavere rente eller søker tilbud fra andre banker.

Kredittkort og smålån kan ha høy effektiv rente. Dersom du får samlet gjelden i et lån med lavere rente og rimelige gebyrer, kan du redusere kostnadene. Et refinansieringslån uten sikkerhet kan også være billigere enn flere separate kredittkort og smålån. Det må likevel vurderes ut fra det konkrete tilbudet du får.

Det kan også være penger å spare på å sammenligne boliglånet med tilbud fra andre banker. Selv en liten renteforskjell kan få betydning når lånebeløpet er stort. Du bør likevel ta med etableringskostnader og andre gebyrer før du bestemmer deg.

Flere lån med ulike forfallsdatoer, renter og gebyrer kan være vanskelig å holde orden på. Ved å samle gjelden kan økonomien bli enklere å følge opp. Det er likevel den samlede kostnaden som avgjør om refinansieringen faktisk er lønnsom.

Lavere månedsbeløp betyr ikke alltid billigere lån

Dette er noe av det viktigste å passe på.

Når et lån får lengre nedbetalingstid, blir månedsbeløpet ofte lavere. Samtidig betaler du renter over flere år. Et kredittkortlån som kunne vært nedbetalt på to eller tre år, kan bli liggende i boliglånet i flere tiår dersom du ikke betaler ekstra. Da kan den totale kostnaden bli høy, selv om renten er lavere.

Sammenlign derfor ikke bare månedsbeløpet. Bruk lånekalkulatoren til å regne ut hvor mye du skal betale totalt fram til lånet er ferdig nedbetalt, og sammenlign med lånene du har i dag.

Dette bør du undersøke før du refinansierer

Den nominelle renten viser bare selve renten på lånet. Den effektive renten tar også med gebyrer og andre kostnader. Det er derfor den effektive renten du bør bruke når du sammenligner tilbud.

Et nytt lån kan ha etableringsgebyr og andre engangskostnader. Ved refinansiering av boliglån kan det også komme kostnader til verdivurdering og eventuell tinglysing. Innsparingen må være stor nok til å dekke disse kostnadene.

En lengre nedbetalingstid gir vanligvis lavere månedsbeløp, men kan øke totalkostnaden. Dersom du legger forbruksgjeld inn i boliglånet, bør du vurdere å betale ekstra hver måned slik at denne delen av gjelden blir nedbetalt raskere.

Undersøk også om renten er fast eller flytende, om det finnes termingebyrer og om banken krever at du kjøper andre tjenester. Et tilbud med lav rente er ikke nødvendigvis best dersom det kommer med høye gebyrer eller andre kostnader.

Refinansiering løser ikke alltid selve problemet

Dersom du refinansierer kredittkortgjeld, men fortsetter å bruke de samme kredittkortene, kan du ende opp med mer gjeld enn før. Du kan da sitte igjen med både et større lån og ny kredittkortgjeld.

Det kan derfor være fornuftig å redusere eller avslutte kredittrammer som du ikke trenger. Refinansiering fungerer best når den kombineres med en plan for å unngå at gjelden bygger seg opp igjen.

Slik går du fram

Lag en liste over alle lån og kredittkort du har. Noter restgjeld, effektiv rente, månedlige gebyrer, månedsbeløp og hvor lang tid som gjenstår.

Skal du refinansiere boliglånet eller legge annen gjeld inn i boliglånet, bør du finne ut hvilken verdi banken legger til grunn. I noen tilfeller kan en ny verdivurdering eller e-takst gi en lavere belåningsgrad og bedre rente.

Ikke vurder bare tilbudet fra banken du allerede bruker. Be om tilbud fra flere banker og sammenlign effektiv rente, gebyrer, nedbetalingstid og samlet kostnad.

Se på hvor mye du må betale totalt med det nye lånet, og sammenlign dette med lånene du har i dag. Ta også med alle kostnader ved å opprette og flytte lånet.

Ved refinansiering betaler den nye banken ofte ned de gamle lånene direkte. Du bør likevel kontrollere at gjelden faktisk er innfridd, og vurdere om gamle kredittkort og kredittrammer skal avsluttes.

Når lønner refinansiering seg?

Kort sagt: når den samlede kostnaden blir lavere enn med lånene du allerede har, enten fordi renten er lavere, gebyrene er færre, eller nedbetalingsplanen passer bedre. En lavere månedlig betaling er fint for økonomien her og nå, men den største besparelsen får du når også totalkostnaden går ned.